Sosiale medier-strategi: hva den faktisk må inneholde

Under står de seks stegene i den rekkefølgen de faktisk gjøres, og hva som må stå i hvert enkelt.

Steg 1: Mål det dere allerede har publisert

Nesten alle hopper over dette, og det er det eneste steget som gir svar i stedet for meninger. Dere har allerede publisert. Tallene ligger åpent i Metas egne verktøy, og de sier hvilke formater, lengder og motiver som faktisk fikk rekkevidde hos akkurat deres publikum.

Et brukbart grunnlag er rundt hundre publiseringer over fire måneder. Sammenlign median mot median, ikke snitt mot snitt. Én post som gikk viralt trekker snittet så mye at resten forsvinner, og da måler dere flaksen i stedet for mønsteret.

Se like mye på hva dere allerede kan. Fagartikler dere har skrevet, spørsmål kundene stiller igjen og igjen, ansatte som kan noe andre lurer på. Det sterkeste innholdet er som regel kunnskap dere allerede sitter på, filmet i stedet for skrevet.

Steg 2: Velg kanaler etter hva dere klarer å levere

Kanalvalget er en kapasitetsbeslutning, ikke en målgruppebeslutning. To kanaler gjort ordentlig slår fire gjort halvveis, hver eneste gang. Hver ny kanal krever egne formater, egen tone og egen redigering, og den koster like mye som den forrige.

Velg ut fra hvor publikum er, og hvor ofte dere realistisk klarer å publisere. En kanal som står stille, kommuniserer noe den ikke skulle kommunisert.

Steg 3: Gjør funnene om til navngitte serier

Dette er steget som skiller en strategi fra en idémyldring. En liste med løse ideer overlever ikke første travle uke. En navngitt serie gjør det, fordi den sier hva neste film er uten at noen må finne på noe.

En serie har et navn, et fast format, en fast lengde og en grunn til å finnes. «Kokken forklarer» er en serie. «Mer bak kulissene» er ikke.

Tre til fem serier er nok. Færre blir ensformig, flere blir umulig å holde i gang.

Steg 4: Bestem formatene før opptaket

Skal en film både i feeden, på nettsiden og på en skjerm, må utsnittene planlegges før kameraet rigges. Filmes det bare liggende, finnes ikke bildet som skal til for det stående formatet, og omvendt.

Det er en beslutning som koster ingenting i planleggingen og svært mye i etterarbeidet. Har dere flere flater å fylle, er det her mesteparten av gjenbruket ligger.

Steg 5: Legg en rytme dere klarer å holde hele året

Frekvensen betyr mindre enn jevnheten. 2 ganger i uka, 52 uker i året, slår fem ganger i uka i tre måneder og så stille. Algoritmene straffer opphold, og de fleste hull oppstår i ferier og i travle perioder, altså akkurat når ingen har tid til å lage noe nytt.

Løsningen er å produsere i forkant, ikke å publisere oftere. Et arkiv som er fylt opp, tåler en travel måned. En kalender som fylles fortløpende, gjør det ikke.

Steg 6: Bestem hva dere skal måle, og hva dere ikke skal måle

Sett mål på det dere kontrollerer: antall ferdige filmer, antall publiseringer, jevnheten. Ikke på prosentvis vekst i engasjement. Et byrå som styrer etter et engasjementstall, ender med å lage innhold som jager tallet i stedet for å bygge merkevaren.

Og gi det tid. De første to månedene handler om å finne formen, og tallene er ustabile i den perioden. Fra måned tre begynner mønstrene å vise seg. Regn med et halvår før dere kan bedømme det ordentlig.

Malen på én side

Får dere dette ned på én side, har dere en strategi. Vil dere se hvordan vi ville gjort det for dere, lager vi et komplett forslag med research på deres egne kanaler innen 3 virkedager, uten forpliktelser.